Tekster av Lars Borgersrud

Pdf-arkivet presenterer her fem bøker av Lars Borgersrud.

Lars Borgersrud er en norsk historiker. Han tok hovedfag i historie ved Universitetet i Bergen i 1975, og doktorgrad ved Universitetet i Oslo i 1995. Tema for doktorgradsavhandlinga var «Wollweber-organisasjonen i Norge». Borgersrud har særlig hatt norsk militær- og krigshistorie som forskingsfelt, og han har utgitt flere bøker og avhandlinger som har kasta nytt lys over norsk historie i tilknytning til andre verdenskrig.

Med tillatelse fra forfatteren legger vi ut de tre bøkene i serien «Våpen mot folket» utgitt i 1977–79 under psevdonymet Ottar Strømme, samt bøkene «"Unngå å irritere fienden ..."» og «Nødvendig innsats».

Bøkene legges ut til fri nedlasting og lesing – og sitering kan skje innen rammene for god skikk, men vil du bruke tekstene til noe mer, må du høre med Lars.

	Nødvendig innsats. Sabotørene som skapte den aktive motstanden (Universitetsforlaget 1997) Baksidetekst: Den 21. august 1942 gikk statspolitiets hovedkvarter i Oslo i lufta. Hjemmefrontledelsen Kretsen raste mot "hensiktsløse terrorhandlinger" og statsminister Nygaardsvold tok i radioen fra London avstand fra "individuelle aksjoner". I Sverige ble sabotørene forfulgt som kriminelle. Våren 1945 var aktiv motstand og sabotasje blitt en selvfølge som en del av den internasjonale militære innsatsen som var nødvendig for å knuse de nazistiske statene. Wollweber-organisasjonen, i Norge bedre kjent som Osvald endret seg til aktiv motstand. De om lag 200 sabotørene gjennomførte fram til sommeren 1944 minst 109 aksjoner og hadde 35 falne, en høyere tapsprosent enn noen annen norsk motstandsorganisasjon. Gruppas hemmelige historie går tilbake til 1936, og presenteres her for første gang i sin fulle bredde, fra den spede starten til aktiviteten ble innstilt. Forfatteren har brukt tretten år på å grave fram sannheten om Osvald-gruppa og gir i denne boka en grundig, velskrevet og spennende framstilling av den kanskje mest myteomspunne delen av norsk krigshistorie. Pdf-utgave av boka (352 sider + fotos, 83 Mb)
	"Unngå å irritere fienden ..." Krigen i Norge 1940 – eventyr og virkelighet (Oktober forlag 1981) Baksidetekst: Unngå å irritere fienden er et dårlig motto for en forsvarskrig. Det blei uttalt av kommandanten for en av våre kystfestninger i et forsøk på å forklare hvorfor han ikke hadde skutt mot tyskerne. Orda bør bli stående som en påminnelse om hvordan store deler av denne forsvarskrigen egentlig artet seg, i motsetning til mye av det som står å lese i historiebøkene. Pdf-utgave av boka (186 sider + fotos, 24 Mb)

Nødvendig innsats. Sabotørene som skapte den aktive motstanden
(Universitetsforlaget 1997)

Baksidetekst:

Den 21. august 1942 gikk statspolitiets hovedkvarter i Oslo i lufta. Hjemmefrontledelsen Kretsen raste mot "hensiktsløse terrorhandlinger" og statsminister Nygaardsvold tok i radioen fra London avstand fra "individuelle aksjoner". I Sverige ble sabotørene forfulgt som kriminelle.

Våren 1945 var aktiv motstand og sabotasje blitt en selvfølge som en del av den internasjonale militære innsatsen som var nødvendig for å knuse de nazistiske statene.

Wollweber-organisasjonen, i Norge bedre kjent som Osvald endret seg til aktiv motstand. De om lag 200 sabotørene gjennomførte fram til sommeren 1944 minst 109 aksjoner og hadde 35 falne, en høyere tapsprosent enn noen annen norsk
motstandsorganisasjon. Gruppas hemmelige historie går tilbake til 1936, og presenteres her for første gang i sin fulle bredde, fra den spede starten til aktiviteten ble innstilt.

Forfatteren har brukt tretten år på å grave fram sannheten om Osvald-gruppa og gir i denne boka en grundig, velskrevet og spennende framstilling av den kanskje mest myteomspunne delen av norsk krigshistorie.

Pdf-utgave av boka (352 sider + fotos, 83 Mb)

"Unngå å irritere fienden ..." Krigen i Norge 1940 – eventyr og virkelighet
(Oktober forlag 1981)

Baksidetekst:

Unngå å irritere fienden er et dårlig motto for en forsvarskrig. Det blei uttalt av
kommandanten for en av våre kystfestninger i et forsøk på å forklare hvorfor han ikke hadde skutt mot tyskerne. Orda bør bli stående som en påminnelse om
hvordan store deler av denne forsvarskrigen egentlig artet seg, i motsetning til mye av det som står å lese i historiebøkene.

Pdf-utgave av boka (186 sider + fotos, 24 Mb)

Ottar Strømme (Lars Borgersrud): Våpen mot folket 1–3

	I tilfelle opprør. Det norske militærapparatet fra 1814 til 1905 (Oktober forlag 1979) Baksidetekst: «Den norske hæren mot Stortinget og feiringa av 17. mai.» «Militære felttog knuser den første arbeiderbevegelsen.» «Soldater verner om kapitalistene i Kristiania.» «Kongen og hærledelsen planlegger statskupp.» Dette er stikkord fra historia om det norske militærapparatet fra 1814 til 1905. I hele denne borgerlige revolusjonsperioden sto hærledelsen sammen med det svenske overherredømmet mot kampen for demokratiske rettigheter. I motsetning til bildet som militærledelsen gir av seg sjøl, viser I tilfelle opprør at krigsmakta undergravde forsvaret av landet. Det var radikale, republikanske offiserer som tvang gjennom den militære opprustninga som gjorde det mulig å løsrive Norge fra Sverige i 1905. Pdf-utgave av boka (242 sider, 26 Mb)
	Den hemmelige hæren. Den hemmelige militære organisasjonen mot «indre uro» i Norge fra 1918 til 1940 (Oktober forlag 1978) Baksidetekst: Det eksisterte en hemmelig hær retta mot arbeiderklassen i Norge i tida fra 1918 til 1940. Den var bygd opp som en del av det regulære militærapparatet, som en utvalgt og pålitelig fraksjon. Den hemmelige hæren hadde en egen mobiliseringsordning. Bare et fåtall offiserer og politikere kjente til det hele og fulle omfanget av ordninga. Den var omgitt av en mur av hemmelighetskremmeri og sikkerhetsforanstaltninger. Et sentralt ledd i sikkerhetsforanstaltningene var at samtlige våpenlagre blei ubrukeliggjorte. «Hårreisende påstander!» vil noen si. «Interessante hypoteser, men kan de bevises?» vil andre si. Les boka, og du vil se at kildematerialet ikke levner tvil om påstandene. Hva kildematerialet består av? Dokumenter fra nedstøva og halvt glemte militærarkiver, som ser dagens lys for første gang. Pdf-utgave av boka (292 sider, 30 Mb)
	«Stille mobilisering». Hvorfor det blei stille og delvis mobilisering 9. april 1940, og hvorfor soldatene fikk ubrukelige våpen (Oktober forlag 1977) Baksidetekst: Hvorfor brøt den militære motstanden sammen på kort tid da Norge blei overfalt av Nazi-Tyskland 9. april 1940? Hva gjorde de ansvarlige i regjeringa og militærledelsen da meldinga om invasjonen kom? «Stille mobilisering» er ei bok som løfter sløret av en del av de politiske og militære disposisjonene som blei tatt før og under invasjonen. Hovedvekta er lagt på felttoget i Østfold. Det som kommer fram, snur opp ned på det du kan lese i de offisielle framstillingene. Det forteller at de ansvarlige myndighetene var med på å legge landet åpent for den tyske imperialismen og undergravde kampen mot den tyske invasjonen. Pdf-utgave av boka (180 sider, 21 Mb)

I tilfelle opprør. Det norske militærapparatet fra 1814 til 1905
(Oktober forlag 1979)

Baksidetekst:

«Den norske hæren mot Stortinget og feiringa av 17. mai.»
«Militære felttog knuser den første arbeiderbevegelsen.»
«Soldater verner om kapitalistene i Kristiania.»
«Kongen og hærledelsen planlegger statskupp.»

Dette er stikkord fra historia om det norske militærapparatet fra 1814 til 1905. I hele denne borgerlige revolusjonsperioden sto hærledelsen sammen med det svenske overherredømmet mot kampen for demokratiske rettigheter. I motsetning til bildet som militærledelsen gir av seg sjøl, viser I tilfelle opprør at krigsmakta
undergravde forsvaret av landet. Det var radikale, republikanske offiserer som tvang gjennom den militære opprustninga som gjorde det mulig å løsrive Norge fra Sverige i 1905.

Pdf-utgave av boka (242 sider, 26 Mb)

Den hemmelige hæren. Den hemmelige militære organisasjonen mot «indre uro» i Norge fra 1918 til 1940
(Oktober forlag 1978)

Baksidetekst:

Det eksisterte en hemmelig hær retta mot arbeiderklassen i Norge i tida fra 1918 til 1940. Den var bygd opp som en del av det regulære militærapparatet, som en utvalgt og pålitelig fraksjon. Den hemmelige hæren hadde en egen mobiliseringsordning. Bare et fåtall offiserer og politikere kjente til det hele og fulle omfanget av ordninga. Den var omgitt av en mur av hemmelighetskremmeri og sikkerhetsforanstaltninger. Et sentralt ledd i sikkerhetsforanstaltningene var at samtlige våpenlagre blei ubrukeliggjorte.

«Hårreisende påstander!» vil noen si. «Interessante hypoteser, men kan de bevises?» vil andre si. Les boka, og du vil se at kildematerialet ikke levner tvil om påstandene. Hva kildematerialet består av? Dokumenter fra nedstøva og halvt glemte militærarkiver, som ser dagens lys for første gang.

Pdf-utgave av boka (292 sider, 30 Mb)

«Stille mobilisering». Hvorfor det blei stille og delvis mobilisering 9. april 1940, og hvorfor soldatene fikk ubrukelige våpen
(Oktober forlag 1977)

Baksidetekst:

Hvorfor brøt den militære motstanden sammen på kort tid da Norge blei overfalt
av Nazi-Tyskland 9. april 1940? Hva gjorde de ansvarlige i regjeringa og militærledelsen da meldinga om invasjonen kom?

«Stille mobilisering» er ei bok som løfter sløret av en del av de politiske og
militære disposisjonene som blei tatt før og under invasjonen. Hovedvekta er
lagt på felttoget i Østfold. Det som kommer fram, snur opp ned på det du kan lese i de offisielle framstillingene. Det forteller at de ansvarlige myndighetene var med på å legge landet åpent for den tyske imperialismen og undergravde kampen mot den tyske invasjonen.

Pdf-utgave av boka (180 sider, 21 Mb)

Tilbake til pdf-arkivet