Velkommen til pdf-arkivet


Revolusjonær hverdag 

Flere samtaler om revolusjonær hverdag finner du her. 

Annik Borthen forteller

Denne samtalen mellom Annik Borthen og Jorun Gulbrandsen fant sted i juni 2024.


Om du vil lytte til et intervju seinere (podkast!), kan du klikke på de tre prikkene bak lydlinja for nedlasting (eventuelt høyreklikke på lydlinja og velge «lagre lyd som»).

Annik Borthen

Annik Stella Borthen

Født: 1947

Bosted: Etterstad i Oslo

Vokste opp på Lambertseter

Arbeid/yrkesliv: Førskolelærer i barnehage i 20 år, og 18 år i barnepsykiatrien i Oslo.

Arbeid i fagforeninga: Som så mange AKPere, deltatt aktivt i fagforeninga hele tida og for det meste som tillitsvalgt. På Ullevål sjukehus: Var en tid hovedtillitsvalgt med lønnsforhandlinger og mer.

Frivillig arbeid
Har jobba i åtte år som manager/organisator for Halvsøstra.
Kvinnefronten. Ei venninne og Annik starta ei lokal gruppe på Oppsal i Oslo straks Kvinnefronten blet starta i 1972.
Noen år etter: Aktivt med i Oslo-ledelsen i flere år flere år, i organisasjonsutvalget. I 1980-åra med i landsstyret og arbeidsutvalget.
Starta ei (fortsatt aktiv) Internasjonal kvinnegruppe i 1993 i samarbeid med med Rachel Paul og Gunnhild Aakervik.

Aktivitet nå (januar 2025): Pensjonist, praktisk altmuligdame for Halvsøstra, aktiv i Kvinnefronten, i lokallag Rødt og i solidaritetsarbeid med kvinner i Palestina.


Ganske tidlig i samtalen viser Annik et eksempel på hvordan hennes vennlige ro og hennes følsomme lille hund fikk politiet til å gi opp å arrestere henne. Det hadde seg slik at medlemmene i de lokale laga i AKP solgte Klassekampen, ofte på lørdagene og gjerne utafor butikker og sentre. Hva som skjedde? Hør Annik fortelle.

I rundt 50 år har Annik gitt av seg sjøl til Klassekampen. Å selge aviser og verve abonnenter. Bilen blei solgt til inntekt for rotasjonskampanja som skulle finansiere trykkeri for avisa. .Gi og samle inn penger hver gang Klassekampen trengte noen millioner. Nå er hun arbeidskraft på julemessa til avisas venneforening.

Annik forteller også om kampen for daghjem. Hvor mange ganger har Annik gått i tog og ropt Gratis daghjem til alle barn? Eller Gratis barnehager til alle barn, som det heter nå. Ingen regjering har innfridd det ennå! Det begynte for 50 år sia og enda lenger. På 1970-tallet var det gjengs mening at de som hadde barna sine i barnehage, var dårlige mødre for ungene sine. Det var en kamp. En kvinnekamp og en klassekamp. Annik, som førskolelærer, mor, kommunist, kvinnefronter deltok i den mangeårige kampen med kravene om kvinners rett til arbeid og barns rett til barnehage. Barnehager ble det etter noen tiår. Kampen fortsetter til de er gratis!

I 1993 begynte hun på videreutdanning, tok spesialpedagogikk og migrasjons-pedagogikk. Den har hun hatt mye mye glede av på jobben, og også i det antirastiske arbeidet.

«Det handler om kvinnesolidaritet», sier Annik og tenker på Kvinnefronten og AKP: Solidaritet med dem som slåss mot undertrykking og for frihet. I flere år har Annik vært med i ei gruppe av norske fagforeningskvinner som dro til Vestbredden i Palestina. (Ikke nå pga. korona og krig.) Et populært kurs: «Making women visible!» Gjør kvinner synlige! Felles kamp: «Stop the Wall!».

Ei gruppe fra Norge har flere ganger dratt til kurdisk del av Tyrkia (Amed) for å være valgobservatører eller delta i feiringa av Newroz (nyttår). Annik forteller hva som skjedde i 2023, da hun og de hun dro sammen med, ble arrestert på flyplassen i Istanbul. Hun får ikke komme inn i Tyrkia på fem år.

Annik liker å gjøre det hun ikke ennå kan, som da hun tok på seg å lede arbeidet med å montere sjølveste storteltet på sommerleir: Aldri gjort det før! Men det gikk fint. Annik forteller hvordan.

Annik er å se når Amtmandens døtre og fortsettelsen Halvsøstra skal skal opptre. Hun er dama som kjører utstyr, hjelper med praktiske ting på stedet. Som ved 50-årsjubileet for Amtmandens døtre høsten 2024. Se boka Amtmandenes døtre – reis kjerringa! av Marta Breen

Annik forteller om tida i AKP, der hun var med i alle år. Hun kunne stole på kvinnene, på folka der, kunne spørre, alltid noen å snakke med, be om hjelp, trygghet. Gode og fine folk. «Jeg har liksom ingen negative ting (...) De menneskene jeg har truffet der, har vært gode, fine og engasjerte og sterke mennesker. Det er så ufortjent, det hatet som kommer opp nå, om AKP. De som snakker om det, vet ikke hva de snakker om.»


Annik er ferdig med fortellinga si. Men det er en spesiell sak hun har på hjertet. Hun vil gjerne lese opp et dokument, om et kurs som hun og medsøstre kaller Making Women Visible («Gjør kvinner synlige»). Hun sier: «Det er navnet på kurset vi holder i Palestina. Det bygger på kurset «Kast deg frampå», som bygger på det Kjersti Ericsson skriver.»
Vær så god, lytt på Annik Borthen her:


Publisert 6. januar 2025 som et ledd i arbeidet til arkivprosjektet etter AKP

 Til Pdf-arkivet