Revolusjonær hverdag 

Foto: roedt.blogspot.com (øverst) og Johanna Engen

Eivind Reiersen  (1950–2018) 

I april 2017 blei Eivind intervjua av Nesoddposten om ting han hadde bedrevet i livet sist. Jeg skreiv til ham: "Eivind, så fint, du burde skrive sjøl om alt du har gjort!" Da ringte telefonen. Eivind fortalte hvorfor han nok ikke orka å skrive så mye. Han hadde uhelbredelig kreft. Men snakke var greiere for ham, og jeg ble den heldige som fikk besøke ham med opptaker noen ganger – det blei 11 timer med fortellinger. Eivind likte at det kunne legges ut på nettet etter hvert. Det har tatt litt tid å ferdigstille det, men nå er det på plass.

Eivind var godt forberedt og tok en sak om gangen, og jeg tenker at han oppsummerte. Han ville snakke om tida på Allers der han jobba i 20 år og var i klubbstyret, og de forente folk og utretta mye, fordi de praktiserte demokrati i fagforeninga. Og han ville snakke om erfaringa fra lærerjobben i Finnmark, der han og Marit gikk i bresjen for læreres ytringsfrihet.

Han ville fortelle om da han var med på å starte nærradio, noe som var en kriminell handling for 40 år sia. Politiet jakta med helikopter. Men sier du ja til demokrati, sier du ja til ytringsfrihet, sa Eivind. Og han ville fortelle om at han gikk bud i mange år for Klassekampen da den ble dagsavis, for å skåne abonnentene for overvåkingspolitiet. Det var entusiasmen for Klassekampen, sa Eivind. Mange tusen folk hadde samla inn penger i flere år for å kjøpe rotasjonspresse som kunne trykke dagsavis. Jeg var interessert i å få ut avisa.

Han ville fortelle om aksjonene mot racerbåtene til Røkke og co i Oslofjorden, og han fortalte om norgesmesterskapet i kjøring med vannskuter. Da lo han, slik arbeidsfolk kan godte seg når de har plaga de rike en gang i blant.

Eivind sa: Ytringsfrihet, hvem har den? Skal et mindretall ha all makt og legge alle premisser? Hvordan skal arbeidsfolk få sagt noe, uten å organisere seg i fagforeninger, partier og aksjoner?

Rødt Kor har fått stor plass i fortellinga til Eivind. Han var dirigent i ti år fra 1977, det var flere sammen med ham innimellom. Disse historiene forteller veldig mye om koret, om tida og om Eivind. Bare hør. På sommerleirene hadde Eivind alltid med gitaren. Vi sang på møtene, og om kveldene kunne vi være tjue folk som sang gjennom to sangbøker fra perm til perm.

Eivind brukte ordet vi mye når han snakka. Vi gjorde. Det er riktig. Samtidig: Eivind har gått i bresjen for så mye, og det står der etter han. Takk for kampen, Eivind!

Jorun Gulbrandsen

Merk at samtalene har skjedd i en annen rekkefølge enn slik lydbitene er plassert nedafor.

1

Rødt Kor – solidaritet og klassekamp

Eivind forteller om Rødt Kor i Oslo som sang for solidaritet og sosialisme og mot krig og fascisme. De sang i solidaritet med folk i Vietnam, Eritrea, Sør-Afrika, Chile og Tsjekkoslovakia og med streikende arbeidere. De sang på første mai – og på forberedelsene til dagen. Det var sanger om alt. Plateselskapet Mai blei stifta.

Illustrasjon: Fra landsstevne for røde kor og korps i 1978 (Foto: Klassekampen)

2

Koret sang på gata og i Kina

Eivind forteller om koret som ofte sang på gata. Slik samla de inn penger f.eks. til streikende arbeidere. Les avisartikler om hvordan politiet reagerte på dette. Røde kor og korps over heile landet danna en organisasjon for å styrke hverandre, og de etablerte en notebank. I 1979 reiste kor- og korpsfolk fra flere steder i landet til Kina for å opptre. Hør opptak fra konserten (under).

Illustrasjon: Faksimile fra Klassekampen 26. juni 1979

3

To opptak fra konserter i Kina  

Lovsang til revolusjonen (kor)

Valdresmarsjen (korps)

(Les mer om den røde kor- og korpsbevegelsen her.) 

4

Nytt kornavn, men fortsatt solidarisk praksis

Eivind forteller: Oslo Rødt Kor skifta navn til Oslo Ø. Koret var fortsatt travelt opptatt: Kamp mot utbygginga av Altavassdraget. Arbeidere på Lenin-verftet i Gdansk i Polen gikk til stor streik. Koret satte opp Wenche Blombergs teaterstykke Neste år i Jerusalem som Per Anders Hjelseth lagde musikk til. Fra rundt 2000 sang Eivind i Sosialistisk Kor, men han savner gamle dagers praksis med å skrive aktuellle solidaritetssanger. 

Bilde: Sosialistisk Kor synger i Oslo 1. mai 2014; Eivind til høyre i bakre rekke. Foto: Johanna Engen

5

På lærerskolen

Eivind begynte på Sagene lærerskole i 1971. Den var da toårig. Den radikale rektoren Arthur Gjermundson oppmuntra nye lærere til å søke jobber sammen, minst to og to, slik at det blei lettere å ta i bruk det de hadde lært. Høyrefolk i lærernes fagforening, Norsk  Lærerlag, lagde stor ståhei og advarte om at disse radikale som ville motarbeide samfunnet. Likevel fikk Eivind og tre venner jobb i Havøysund i Finnmark, rekruttert av rektoren der.

Foto: Sagene lærerskole, fra et hefte publisert av elever ved skolen ca. 1970. Foto: Sigurd Røysland

6

Lærere med i kampen for folk og fisk i nord

Eivind forteller at de nye lærerne kom til Havøysund i 1974. Befolkninga var opptatt av å få utvida fiskerigrensa og beholde arbeidsplasser langs kysten. Eivind og flere foreslo at det lokale lærerlaget skulle vedta en uttalelse som støtta kravet om 50 mils fiskerigrense. Ei vanlig mening. Det blei rabalder: Ei lærerfagforening skulle bare si noe om lærere! Sak for landsmøtet i Lærerlaget og Dagbladet!

Se hva Måsøy skolestyre vedtok.

Faksimile fra Finnmarksposten 15. oktober 1974; innlegg fra Måsøy lærerlag ved Eivind Reiersen

7

Tillitsvalgt på Allers

Eivind jobba på trykkeriet til Allers i flere tiår fra 1976. Han kom snart med i det faglige arbeidet i Grafisk forbund. Her forteller han blant annet om hvordan klubben og forbundet arbeida med ny teknologi og om internasjonal solidaritet. Andre tema er kampen mot forbundets positive holdning til Sovjet og ikke minst hvordan Allers-klubben organiserte arbeidet sitt på demokratisk vis. Til slutt forteller Eivind om samarbeidet på tvers av faggrenser og landegrenser i kampen mot New Public Management og oppsplitting av konsernet.

Illustrasjonsfoto fra ukebladtrykkeri (Hjemmet). Foto: Leif Ørnelund, Oslo Museum 1973. CC-BY-SA.

8

Bud for Klassekampen

Eivind forteller om arbeidet med å opprette og drive et eget budsystem for Klassekampen. Det var et omfattende og strevsomt arbeid seks kvelder i uka, men det gav også enkelte minneverdige episoder. Eivind kommer også inn på overvåkinga av den radikale bevegelsen, og til slutt har han noen refleksjoner om hvordan Klassekampen har utvikla seg.

Faksimile av forsida på den første dagsavisutgaven av Klassekampen, 1. april 1977. Dagsavis gjorde det nødvendig med budlevering.

9

Nærradio – piratradio

Eivind forteller: Rundt 1980 var det ikke Internett, ikke nettaviser, ikke Facebook eller liknende, ikke mobiltelefoner, og det var forbudt med nærradioer. Eivind og noen til lagde likevel en nærradio, med båndopptaker, sender og antenne. De sendte i ti minutters tid og løp så til et annet sted for å unngå å bli peila inn. Målet med radioen var å fortelle om Rød Valgallianse før stortingsvalget. NRK og politiet satte inn store ressurser for å finne senderen: Politibiler og helikoptre!

Illustrasjonsfoto av radiomottaker fra ca. 1969. Foto: Joe Haupt / Wikimedia Commons CC-BY-SA 2.0

10

Fartsmonstre på fjorden

Eivind forteller: Milliardærene Røkke og Gjelsten ville i 1997 arrangere båtrace i indre Oslofjord, på samme måte som de dreiv med til havs. Protestene blei mange, spesielt i områdene der racet skulle gå. Men penger har forrang, så racet skulle gjennomføres. Traseen blei lagt. Eivind var en av dem som tøffa med sin lille båt ut i leia når de rikes båter tråkka på gassen. Resultat? – Det er fint når man kan plage de rike og være snill mot fuglene!

Se løpesedler fra Folkeaksjonen mot båtrace i Oslofjorden

Illustrasjonsfoto: Bjørn Rune Gjelstens båt Spirit of Norway under World Cup i Oslo 2007. Foto: Bjørn Erik Pedersen / Wikimedia Commons / CC-BY-SA-2,5

11

Vannskutere i Bunnefjorden

Det skulle arrangeres et norgesmesterskap i vannskuterkjøring i Bunnefjorden, innerst i Oslofjorden, omtrent 50 meter fra land. Motstanden dreide seg om sikkerheten for folk langs land og i småbåter, trivselen, fuglene, og om sløsing med penger. Men løpet skulle gå. Kvelden før kom det folk fra arrangementet og la ut kjeder med blåser for angi hele ruta båtene skulle gå. Om morgenen var det skjedd noe rart: Hadde blåsene slitt seg?

Illustrasjonsfoto av vannskuter. Foto: Isakaisaka1 / Wikimedia Commons