Velkommen til pdf-arkivet


Revolusjonær hverdag 

Flere samtaler om revolusjonær hverdag finner du her. 

Steinar Hinkel forteller

Denne samtalen mellom Steinar Hinkel og Jorun Gulbrandsen fant sted i mai 2024.


Om du vil lytte til et intervju seinere (podkast!), kan du klikke på de tre prikkene bak lydlinja for nedlasting (eventuelt høyreklikke på lydlinja og velge «lagre lyd som»).

 

Født 1946

Bosted: Simensbråten i Oslo, Vokste opp på Etterstadsletta i Oslo.

Utdanning og arbeid

«Oppvokst på et blikkenslagerverksted i Pilestredet i Oslo» Ett år på Vaterland Framhaldskole Treårig realskole, Fysisk teknisk linje, Teisen videregående skole
Arbeidet som ventilasjonsmontør og platearbeider for praksis til studieplass ved Oslo Ingeniørskole
Tre år på Oslo ingeniørskole VVS linje

Jobbet på Duplotrykk tre omganger:

  • Etablering i Fyrstikkaleen «kontoroffset-tida». Trykkformat: offsettrykk A3 Eks.bladet: For Vietnam. Arbeidet på dugnad
  • Øvre gate 7: Trykkformat A2 Eks. Klassekampen ukeavis. Ansatt som sjøllært repromontør/reprotekniker
  • Ole Deviks vei: Trykkformat offset-rotasjon 24 sider tabloid. Eks. Klassekampen dagsavis, Ansatt med svennebrev i grafisk reproduksjon og typograf-faget

Deretter faglærer på Sogn videregående skole, 29 år I førtrykk

Politisk aktivitet

Fagorganisert først i Norsk grafisk forbund, deretter i Skolenes Landsforbund
Medlem av SUF fra 1964, seinere AKP, nå Rødt
Div. styreverv i Bryn/Hellerud SUF og i fylkeslag
Styremedlem I Skolenes Landsforbund ved Sogn VGS

(Illustrasjon: Plakat som Steinar snakker om i samtalen)

Steinar Hinkel starter fortellinga si med å snakke om å trykke fine plakater og løpesedler, det var behov for tusenvis. Han begynte da han var en 18 år, og han lærte opp dem som var yngre. Det var medlemmer i Bryn/Hellerud SUF-lag i Oslo.

I 1967 foreslo Steinar at det trengtes en offset trykkemaskin hvis det skulle monne noe. Den kosta 27 000 kroner, og ungdommen samla inn pengene. Å kunne lage sine egne trykksaker handla sjølsagt om penger. Men vel så mye var det fordi SUF i praksis var stengt ute fra aviser og annonser.

Det skjedde mye i verden som SUF-folka brydde seg om: Etter verdenskrigens slutt i 1945 fortsatte det med frigjøringskamper og fascisme i mange land. Stikkord: Spania, Hellas, Tsjekkoslovakia, Eritrea, Sør-Afrika, Indonesia, USA, Vietnam. Arbeiderpartiledelsen var opptatt med å overvåke og jakte på kommunister og sosialister i Norge. De største avisene var talerør for USA.

SUF-ungdommene ville vise sannheten og drive solidaritetsarbeid. De starta med å gi ut avisa Klassekampen en gang i måneden. Så kom den stadig oftere. I 1977 kjøpte AKP ei rotasjonsmaskin som kunne trykke Klassekampen hver dag. Den kosta. Steinar forteller historia om dette. Det handla om retten til å snakke. Retten til å kjempe mot krig, for revolusjon og frigjøring.

 

Publisert 6. desember 2024 som et ledd i arbeidet til arkivprosjektet etter AKP


 Til Pdf-arkivet